Arbeid med kjemikalier

Figur 9: Arbeid med kjemikalier (Foto: IVAR IKS)

Figur 10: Arbeid med kjemikalier (Foto: VEAS)

1. Typiske risikoforhold

Drift og vedlikehold av avløpsrenseanlegg, vannbehandlingsanlegg og transportsystem for vann og avløp innebærer arbeid med ulike kjemikalier.

Typiske farlige kjemikalier som benyttes i avløpsrenseanleggomfatter blant annet:

Kjemikalier til pH regulering (for eksempel saltsyre og natriumhydroksid). Slike kjemikalier kan være etsende på hud, øyne og luftveier.
Fellingskjemikalier (for eksempel jernklorid og aluminiumsulfat). Disse kjemikaliene kan være irriterende eller etsende på hud, øyne og luftveier.
Polymerer kan tørke ut huden og luftveiene. Ved søl av polymer kan i tillegg underlaget bli svært glatt og det kan være fare for fallulykker.
Karbonkilder til biologisk rensing (metanol og etanol). Disse kjemikaliene er brannfarlige og helseskadelige.
Oljer og andre kjemikalier som benyttes i maskiner og ved rengjørings- og vedlikeholdsarbeid. Dette omfatter for eksempel vaskemidler, hydraulikk-, motor- og smøreoljer. Det er varierende grad av helsefare forbundet med bruk av slike stoffer.
Laboratoriekjemikalier. I forbindelse med laboratoriearbeid kan det bli benyttet en rekke ulike kjemikalier. Flere av disse kjemikaliene (for eksempel kaliumdikromat, borsyre og metyloransje) kan være arvestoffskadelige eller kreftfremkallende. Laboratoriekjemikaliene benyttes normalt i små mengder, men kan innebære gjentakende eksponeringsrisiko.

Typiske farlige kjemikalier som benyttes i vannbehandlingsanlegg omfatter blant annet:

Kjemikalier til pH regulering (for eksempel saltsyre, svovelsyre og natriumhydroksid). Slike kjemikalier kan være etsende på hud, øyne og luftveier.
Fellingskjemikalier. Disse stoffene kan være etsende på hud, øyne og luftveier.
Desinfeksjonsmidler (for eksempel natriumhypokloritt og kalsiumhypokloritt). Disse kjemikaliene kan være etsende.
Ozon (for desinfeksjon og oksidasjon). Ozon er en sterkt oksiderende og reaktiv gass. Ozon er giftig ved høye konsentrasjoner, og kan også medføre negative helseeffekter selv ved lave konsentrasjoner.
Oljer og andre kjemikalier som benyttes i maskiner og ved vedlikeholdsarbeid. Dette omfatter for eksempel hydraulikk-, motor- og smøreoljer. Det er varierende grad av helsefare forbundet med bruk av slike stoffer.
Laboratoriekjemikalier. I forbindelse med laboratoriearbeid kan det bli benyttet en rekke ulike kjemikalier. Disse kan være helsefarlige. Laboratoriekjemikaliene benyttes normalt i små mengder, men kan innebære gjentakende eksponeringsrisiko.

Typiske farlige kjemikalier som benyttes i transportsystem vann omfatter blant annet:

Desinfeksjonsmidler (for eksempel natriumhypokloritt og kalsiumhypokloritt). Disse kjemikaliene kan være etsende.
Oljer og andre kjemikalier som benyttes i maskiner og ved vedlikeholdsarbeid. Dette omfatter for eksempel hydraulikk-, motor- og smøreoljer. Det er varierende grad av helsefare forbundet med bruk av slike stoffer.

Typiske farlige kjemikalier som benyttes i transportsystem avløp omfatter blant annet:

Nutriox-nitratbaserte produkter for å rense/fjerne H2S-lukt. Slike stoffer kan være farlige ved svelging og medføre alvorlige øyeskader.
Oljer og andre kjemikalier som benyttes i maskiner og ved vedlikeholdsarbeid. Dette omfatter for eksempel vaskemidler, hydraulikk-, motor- og smøreoljer. Det er varierende grad av helsefare forbundet med bruk av slike stoffer.

2. Slik jobber du sikkert

Sikkerhetsdatablad/informasjonsblad og stoffkartotek

Alle helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ha et sikkerhetsdatablad. For kjemikalier som ikke er klassifisert som helse- eller miljøfarlige skal det foreligge et informasjonsblad. Informasjonen skal være gitt på norsk og være kortfattet og lett forståelig.

Alle sikkerhetsdatablader/informasjonsblader skal være samlet i et stoffkartotek. Stoffkartoteket kan være elektronisk eller i papirutgave, og det må være bygget opp slik at det er lett å søke frem informasjon om det enkelte kjemikaliet. Kartoteket skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne.

Stoffkartoteket skal ajourføres ved endringer, f.eks. ved anskaffelse av nye kjemikalier.

Innkjøp av kjemikalier

Det må etableres rutiner for innkjøp av kjemikalier. Rutinene må sikre at:

Sikkerhetsdatablad/informasjonsblad innhentes og det gjøres en risikovurdering av helsefare ved håndtering og bruk av kjemikaliet før dette kjøpes inn.
Det minst farlige produktet velges dersom det er flere alternative produkter som kan benyttes, se også punkt om substitusjonsplikt.
Krav til oppbevaring, bruk og avfallshåndtering avklares før anskaffelse.
Nødvendig verne- og beredskapsutstyr anskaffes i henhold til angivelsene på databladet.

Substitusjonsplikt

Alle virksomheter som bruker helse- og miljøfarlige kjemikalier, skal vurdere om det er mulig å substituere (erstatte) stoffene med mindre farlige stoffer. Dette gjelder spesielt for kjemikalier som innebærer risiko for kreft, skader på arvestoff, reproduksjonsskader eller allergi. Det bør også vurderes om det er mulig å velge en annen arbeidsmetode som ikke innebærer bruk av farlige kjemikalier. Alle vurderinger som blir gjort i forhold til substitusjon skal dokumenteres skriftlig.

Meldeplikt til DSB

Virksomheter som oppbevarer farlig stoff i store mengder skal melde fra om dette til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Hva som regnes som store mengder fremgår av vedlegg 2 i Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen.

Meldingen sendes inn elektronisk via Altinn.

Mottak, lagring og destruering av kjemikalier

Det må etableres rutiner for mottak og lagring av kjemikalier. Rutinene må sikre at:

Det ved mottak av kjemikalier foretas kontroll av kjemikalienes merking og emballasje, og at det foreligger oppdaterte datablader fra leverandør.
Sikkerhet ved oppstilling og påfylling ivaretas slik at overfylling og søl unngås ved leveranser av kjemikalier med tankbil.
Farlige kjemikalier lagres på egnet og tilrettelagt sted med tilstrekkelig ventilasjon og oppsamlingsløsning, fortrinnsvis et kjemikalieskap eller -rom. Spesielle krav til lagring av kjemikalier fremgår av databladene for kjemikaliene. Vær spesielt oppmerksom på eventuelle stoffer som ikke skal lagres sammen.
Kjemikalier oppbevares i egnet og riktig emballasje. Alle kjemikaliebeholdere skal være tydelig og forsvarlig merket på norsk.
Kjemikaliesøl fjernes umiddelbart.
Farlige kjemikalier som skal destrueres, leveres til godkjent mottak.
Uvedkommende ikke har tilgang til lageret.

Arbeid med kjemikalier

Det må alltid vurderes om det av sikkerhetsmessige hensyn må være minimum 2 personer tilstede under utførelsen av arbeidet.

Det er viktig at arbeidstakerne kjenner til sikkerhetsdatabladene for kjemikaliene som skal benyttes, og at de er informert om mulige helsefarer og behov for sikkerhetstiltak under utførelsen av arbeidet. Sikkerhetsdatablad/informasjonsblad skal alltid være tilgjengelig på arbeidsstedet.

Nødvendige sikringstiltak (avsperring/skilting) rundt arbeidsstedet må iverksettes ved behov.

Arbeidet skal foregå med tilstrekkelig avtrekk/ventilasjon. Gassmaske/friskluftsutstyr må eventuelt benyttes dersom det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig ventilasjon.

Nødvendig verneutstyr må benyttes under utførelsen av arbeidet. Sjekk alltid anbefalingene på sikkerhetsdatabladet ved vurdering av hva som er nødvendig verneutstyr og hvilke egenskaper dette utstyret må ha (f.eks. være syrebestandig, antistatisk mv.). Generelt verneutstyr som bør benyttes ved arbeid med kjemikalier omfatter:

Øyevern (vernebriller/visir)
Hansker
Egnet arbeidstøy (for eksempel regntøy, kjemikaliedress (engangsdress) eller laboratoriefrakk)
Egnet fottøy (for eksempel støvler)
Åndedrettsvern med egnet filter ift. den eksponeringen man utsettes for (ved behov)

Nødvendig og egnet beredskapsutstyr må i tillegg være tilgjengelig ved arbeidsstedet, og arbeidstakerne må være kjent med førstehjelps- og beredskapstiltak ved eksponering. Dette bør øves jevnlig. Generelt beredskapsutstyr for håndtering av kjemikaliesøl omfatter:

Utstyr/flasker for øyeskylling.
Nøddusj i tilknytning til faste arbeidssteder hvor det benyttes kjemikalier, alternativt annen mulighet for skylling med vann ved midlertidige arbeidssteder.
Midler og utstyr for fortynning, nøytralisering og/eller oppsamling av kjemikaliesøl (vann, absorbsjonsmiddel eller nøytraliseringsmiddel).
Sjekk i tillegg anbefalingene på sikkerhetsdatabladet ved vurdering av behov for spesielt sikkerhets- og beredskapsutstyr.

Ved søl av polymer er det viktig at sølet tørkes opp med en gang for på denne måten å forhindre fallulykker på glatt underlag. Man skal ikke bruke vann til å rydde opp polymer!

Etter at arbeidet er avsluttet bør eventuelle kjemikalierester føres tilbake til original emballasje og returneres til lagringsstedet. Midlertidig beholder kastes/rengjøres. NB: Dette gjelder ikke laboratoriekjemikalier pga. fare for kontaminering og dermed feil ved analysene.

Alt tilsølt verneutstyr må rengjøres etter bruk.

Helseundersøkelser

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere gjennomgår egnet helseundersøkelse dersom de utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kal forårsake helseskade. Helseundersøkelsen skal utføres før arbeidstakerne begynner arbeidet med farlige kjemikalier, og deretter med regelmessige mellomrom. Arbeidstakere skal informeres om kravet om helseundersøkelse før arbeidet tildeles.

Eksponeringsregister

Arbeidsgiver skal sørge for at det føres register over arbeidstakere som utsettes for eksponering for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier/stoffer (herunder asbest) og bly. Registeret skal inneholde navn, fødselsnummer, stilling og arbeidssted og opplysninger om hvilke farlige kjemiske stoffer arbeidstakeren eksponeres for, hvordan og i hvilke konsentrasjoner eksponeringen forekommer, og tidspunkt og varighet for eksponeringen. Registeret skal bare inneholde disse opplysningene.

Opplysninger om den enkelte arbeidstaker skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet. Registeret, eller deler av det, skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet.

Særskilte tiltak ved arbeid med kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier

Arbeidsgiver skal så langt det er mulig substituere kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier med mindre helsefarlige kjemikalier. Dersom dette ikke er teknisk mulig skal det benyttes et lukket system. Dersom det ikke er teknisk mulig å benytte et lukket system, skal det iverksettes tiltak for at eksponeringen blir så lav som mulig, og på et fullt forsvarlig nivå.

Oppbevaring og transport av kjemikaliene skal foregå i lukkede beholdere som er tydelig merket og om mulig forseglet.

Kun arbeidstakere som skal utføre arbeid, herunder renhold og reparasjoner, skal få adgang til arbeidslokalene hvor det er fare for eksponering for slike kjemikalier. Det skal benyttes passende advarsels- og sikkerhetsskilting for å avgrense disse områdene. Områdene skal også skiltes med røykeforbud